Den lille hunden elsker utfordringer, mosjon, fart og spenning, og er opprinnelig lagd for det tøffe nordiske klimaet. I dag smyger
pomeranianen seg like godt opp i den fine elitens fang.

Pomeranianens forfedre er den europeiske spisshunden, og hundetypen regnes for å være den eldste
her på kontinentet. Det er funnet skjelettrester som er 5 000 år gamle, og det fnnes skulpturer med spisshunder
i Kinas templer datert tilbake 10 000 år før Kristus.

– Knoklene som ble funnet i Sveits og Sør-Tyskland tilhørte dyr på størrelse med en middels
stor spisshund. Spisshunden er den eldste rasen eller typen hund som har beholdt utseendet
sitt helt til nåtiden, forteller Lise-Lotte Jørgensen, som er raserepresentant for pomeranian
i Klubben for små Selskapshunder. Opprinnelig var den lille hunden en polar bruks- og trekkhund som fantes i et utall varianter,
og har gitt opphav til mange raser.

– Mange historikere mener at pomeranianen ble utviklet fra de spisshundtypene som
i dag blir brukt som sledehunder i polarstrøk.

For 200–300 år siden var spisshunder mye utbredt i de tyske områdene.
De var brukshunder, og ble gjerne brukt som vakthunder på gårdene.

Det vi i dag kjenner som pomeranian, tror vi stammer fra området Pommern i nordøst-Tyskland.
Utseendet til spisshundene er skapt for å klare det barske polare klimaet. De skal ha en
tykk og værbestandig pels, små ører for å unngå forfrysninger og en lang snute som skal
varme opp luften før den når lungene. Halen skal være buskete og lang og skal kunne dekke
ansiktet når hunden ligger utendørs og sover i snøvær. Kroppen skal være kort og den skal ha
lange bein som bærer kroppen høyt over den iskalde snøen.

Avlen på dverghunder skjøt fart mot midten av attenhundretallet, og vi ser stor forskjell på
rasene før det. De første pomeranians var mye større enn de vi ser i dag, og de kunne veie opp
mot 15 kilo. I dag er rasen generelt nede i en vekt på ca. to kilo.
En pomeranian er en nysgjerrig, livlig, intelligent, trofast og leken hund. Den er en vaktsom,
selvstendig hund med en tydelig personlighet. Den har en sterk integritet og er nøye på å ha
sin egen faste plass i huset og sine egne leker. – Rasen er kjent for å vokte sakene sine,
lekene sine og de beste liggeplassene. Likevel er den ikke stridslysten med andre hunder i
hjemmet, og den kommer som regel meget godt overens med andre hunder, understreker
Lise-Lotte Jørgensen.

– Pomeranianen vil gjerne leve så tett på familien sin som mulig, og den blir svært ulykkelig
om den ikke får det. Den er følsom og kjærlig og vil gjøre alt for sin eier. I tillegg er den
en god vakthund, og den sier mer enn gjerne fra om det skjer noe uventet i sine omgivelser.
Lise-Lotte Jørgensen forteller at en pomeranian er svært lett å trene. Den vil nemlig gjerne
gjøre sin eier lykkelig!

– Med hensyn til mosjon kan en pomeranian få dekket behovet sitt med kortere gåturer og
lek i hagen. I tillegg til mosjon skal den som alle andre hunder ha mentale utfordringer. Søksøvelser,
agility og lydighetstrening er noe den svarer svært godt på, og da får du som eier en
tilfreds og glad hund. Den elsker snø og har ingenting imot kulde, men er som regel lite glad i regn. 

Med sin lille størrelse egner den seg like godt i en leilighet i byen som i
et hus på landet, avslutter Lise-Lotte.